Lýsing

Uppskot til løgtingslóg um broyting í revsilógini

 

35 Uppskot til  løgtingslóg um broyting í løgtingslóg um
 
Ár 2007, 28. september, løgdu tingmenninir Annita á Fríðriksmørk, Høgni Hoydal, Hergeir Nielsen, Finnur Helmsdal, Tórbjørn Jacobsen, Páll á Reynatúgvu og Heidi Petersen, vegna Tjóðveldi fram soljóðandi
U p p s k o t
 
til 
ríkislógartilmæli um broyting í revsilógini (harðari revsing fyri neyðtøku og kynsliga misnýtslu av børnum) 
Mælt verður ríkismyndugleikunum til at seta í gildi fyri Føroyar soljóðandi kongliga fyriskipan:
 
Anordning om delvis ikrafttræden af lov om ændring af straffeloven, retsplejeloven og færdselsloven (Skærpelse af straffen for voldtægt, vold, uagtsomt manddrab, uagtsom betydelig
legemsbeskadigelse, forsætlig fareforvoldelse, biltyveri, grov forstyrrelse af ro og orden,
menneskesmugling og menneskehandel m.v.)”
 
I medfør af § 5 i lov nr. 380 af 6. juni 2002 om ændring af straffeloven, retsplejeloven og færdselsloven[1] sættes § 1 i kraft for Færøerne i følgende affattelse:
§ 1
 
I straffeloven, jf. lovbekendtgørelse nr. 215 af 24. juni 1939, som senest ændret ved anordning nr. 182 af 28. februar 2007, foretages følgende ændringer:
1. I § 216, stk. 1, ændres »6 år« til: »8 år«.
2.
I § 216, stk. 2, ændres »10 år« til: »12 år«.
3.
I § 222, stk. 1, ændres »6 år« til: »8 år«.
4.
I § 222, stk. 2, ændres »10 år« til: »12 år«. 
§ 2
 
Anordningen træder i kraft dagen efter dens kundgørelse i Kunngerðablaðið.”
 
Viðmerkingar:
Endamálið við uppskotinum er at hækka revsirammurnar fyri neyðtøku og kynsliga misnýtslu av børnum.
 
Revsiramman eigur at vísa serliga virðing fyri tí einstaka menniskjanum. At gera seg inn á onnur menniskju sálarliga ella kropsliga eigur tí at verða fatað sum meira revsivert í mun til, um onkur ger seg inn á materiellar lutir ella pengar.
 
Sambært uppskotinum hækkar revsiramman soleiðis: 
 
  • fyri neyðtøku úr 6 í 8 ár.
  • fyri neyðtøku av serliga farligum slagi úr 10 í 12 ár.
  • fyri samlegu við barn, yngri enn 15 ár, úr 6 í 8 ár.
  • fyri samlegu við barn, yngri enn 15 ár, og undir tyngjandi umstøðum úr 10 í 12 ár.
 
Endamálið við hesum broytingunum er at herða revsingina fyri neyðtøku og kynsliga misnýtslu av børnum við uml. 1 ári, tó við virðing fyri, at revsingin fyrst og fremst byggir á eina ítøkiliga meting hjá rættinum av umstøðunum í hvørjum einstøkum máli.
 
Broytingarnar í revisrammuni fyri kynsliga misnýtslu av børnum vóru ikki við í upprunaliga uppskotinum, men komu inn í sambandi við viðgerðina í Fólkatinginum. Grundgevingin fyri hesum broytingunum var at tryggja framhaldandi samsvar millum revsirammurnar fyri ávikavist neyðtøku og kynsliga misnýtslu av børnum.
 
Í sambandi við lógarbroytingina í Danmark í 2002 heitti Løgmálaráðið á Ríkisadvokatin um at fylgja við í, um revsingin fyri neyðtøku (§ 216) og kynsliga misnýtslu av børnum (§ 222) veruliga varð herd.
 
Sambært frágreiðing  frá Ríkisadvokatinum so hevur rætturin í allar flestu málunum hert revsingina í samsvari við endamálið við lógarbroytingini. Fyri neyðtøku eru dómarnir í dag uml. 1 ár hægri enn undan lógarbroytingini, og ríkisadvokaturin staðfestir somuleiðis, at revsingin fyri kynsliga misnýtslu av børnum í dag er hægri enn undan lógarbroytingini.
 
Meðan revsingin í Danmark er herd, síðan broytigin kom í gildi, verður linari revsing givin fyri somu lógarbrot í Føroyum. Løgtingið eigur tí at senda tað politiska signalið út til samfelagið, at neyðtøka og kynslig misnýtsla av børnum eru álvarsmál, sum verða tikin í størsta álvara, og at vit ikki á nakran hátt finna okkum í hesum og heldur ikki at vera eftirbátar á hesum øki. 
Hjálagt skjal:
Forslag til lov om ændring af straffeloven, retsplejeloven og færdselsloven. (Skærpelse af straffen for voldtægt, vold, uagtsomt manddrab, uagtsom betydelig legemsbeskadigelse, forsætlig fareforvoldelse, biltyveri, grov forstyrrelse af  ro og orden, menneskesmugling og menneskehandel m.v.), og forslaget som vedtaget, L. nr. 118.  

[1] § 5 i lov nr. 380 af 6. juni 2002 om ændring af straffeloven, retsplejeloven og færdselsloven er sålydende: ”Loven gælder ikke for Grønland eller Færøerne. Lovens § 1 kan dog ved kongelig anordning sættes i kraft for Færøerne og Grønland med de afvigelser, som de særlige færøske forhold tilsiger.”
Deil hesa grein umvegis
468 ad